Still spørsmål
Hei Liselotte!
Jeg har et barn på halvannet år, og er nettopp skilt fra barnefaren. Jeg er ikke klar for å gå inn i et nytt forhold ennå, men ønsker så gjerne å gi barnet mitt et søsken, og skal heller ikke legge skjul på at jeg gjerne vil få oppleve morslykken igjen også. Jeg er 35 år. Lurer på:
Er det uetisk å bli gravid på en kunstig måte når jeg har barn fra før?
Er det noe jeg bør være oppmerksom på?
Vil jeg få støtte som aleneforsørger for et barn uten pappa?
Mvh meg
Hei!
Hva som er riktig for deg, er det bare du som kan avgjøre. Jeg tenker at når man står midt oppe i veiskiller i livet – som f.eks. etter en skilsmisse – er det ikke det beste tidspunktet å ta slike avgjørelser på. Som eksempel kan jeg nevne at når barnevernet velger fosterfamilier legger de vekt bla. på dette – at livssituasjonen skal være stabil. Det opplever jeg er en fordel for egne barn også. Det første barnet ditt er bare ett og et halvt år, så det har du jo anledning til å ta deg litt tid på, rent praktisk er det uansett til stor hjelp å ta ett bleiebarn av gangen for en aleneforsørger.
Å gå fra ett til to barn er en stor overgang, hvor mange opplever at tilværelsen plutselig får mange konflikter og nye praktiske problemer (konflikter i trekanten mellom de tre menneskene, og for eksempel utfordringer med å hente og levere to steder hver dag, dobbelt sett planleggingsdager osv. som er en realitet for mange foreldre). Du får i tillegg utfordringer hvor barna dine har to vidt forskjellige livssituasjoner, en med far og slekt på to sider (med det det innebærer av omsorgspersoner, besøk, gaver, ferier, arv osv.) og en uten dette. Barnet ditt vil spørre deg hvorfor ikke det har noen far, og hvorfor søsteren/broren har det. Hva tenker du om at det ene barnet får dobbelt så mange gaver på julaften, flere gjester ved merkedager, økonomisk hjelp osv? Derfor er det viktig å tenke gjennom disse tingene før du tar avgjørelsen, tenker jeg .
Mange opplever at det er nyttig å skrive ned de refleksjonene man gjør seg når man er i prosessen. Jeg syns det er bra å våge å tenke gjennom de ubehagelige sidene, fordi det er disse du vil bli testet på senere. Ved å skrive blir ting ofte klarere. Farsforholdet vil ikke få betydning for støtte som aleneforsørger. Hvis du velger å få barn på denne måten i din livssituasjon vil du nok få flere utfordringer enn mange andre, men at det er uetisk er å gå for langt, syns jeg… Det viktigste er at man er helt avklart på at dette er en riktig avgjørelse. Tvilen er også en god veiviser… Lykke til!
Med vennlig hilsen
Liselotte Aune Lee
ønskebarnekspert på Singelnett.no
