Skrivesperre Jönsson
Publisert: 16.03.09 - post@singelnett.no
Det var sent en lørdag kveld, omtrent en halvtime eller times tid etter at serveringen stengte på byens skjenkesteder. Jeg hadde deltatt aktivt på en fest der karsken ble blandet med vinkelsliper og fulle tyskere urinerte ut gjennom kjøkkenvinduet. Min gode venn Jacob og jeg spaserte gatelangs uten noen spesiell slagplan og tenkte at kvelden hadde vært minneverdig nok allerede. Tidligere på kvelden hadde jeg funnet et ballnett (du vet, et sånt som man samler fotballer i etter treninga) som jeg tenkte at jeg helt sikkert kom til å få bruk for på et eller annet tidspunkt. Og hvilket tidspunkt er vel bedre enn natt til søndag klokken naschpiel?
Mens vi vandret langs en av de mer folksomme gatene i sentrum plukket jeg frem ballnettet fra lomma og foreslo for Jacob at vi kunne jakte på koner mens vi først var ute i felten og speidet. Jacob var naturligvis henrykt over det gode forslaget. Etter ytterligere 200 meter med spasering fikk vi øye på et potensielt offer som kom gående i vår retning. Ei brystfager, men drita full brunette. Jeg tenkte at det fikk være godt nok, og pakket ut ballnettet for å gå til angrep. I det vi passerte den fulle brunetta kastet jeg nettet over henne og festet snøret i åpningen rundt livet hennes, samtidig som Jacob praiet en taxi. "Du skal være med på naschpiel!" forklarte jeg den noe undrende brunetta. "Å, javel!" repliserte hun muntert, til min moderate men ektefølte overraskelse. Jeg løftet henne over skulderen min og bar henne inn i taxien.
Jacob instruerte taxisjaføren om å kjøre oss til hans ringe bolig, og 5 minutter senere var vi fremme. På veien hadde vi utvekslet et ukjent antall fyllevitser, og før vi gikk inn befridde jeg brunetta fra ballnettets fangenskap. Vi strevde oss opp trappene til Jacobs leilighet i 4. etasje, og da vi kom inn i stua var vi plutselig stuptrøtte og klare for byssanlull, alle tre. Jacob la seg i senga si og befant seg snart i en komalignende tilstand. Brunetta og jeg tok plass i sofaen. Hun slynget seg rundt meg, forklarte at hun likte å kose, og sovnet. Et nanosekund senere var også jeg i drømmeland.
Søndag morgen våknet vi i nøyaktig samme stilling som vi hadde lagt oss i. Vi våknet samtidig, og så undrende på hverandre. Hvem er dette mennesket som ligger her og holder rundt meg? Hvordan kom jeg hit? Hva har skjedd? Hva er det førtisyvende sifferet i Pi? Spørsmålene var mange, svarene var få. Det tok rundt 10 minutter før det begynte å demre, og før dagen var gammel kunne jeg heldigvis gjøre rede for mine egne bevegelser natten i forveien. Brunetta, Jacob og jeg utvekslet navn, alder og livshistorie.
En halvtime etter at vi våknet ringte mobiltelefonen hennes. Slikt skjer jo støtt og stadig med telefonene til mange av oss, men dette var ikke en hverdagslig samtale for brunettas vedkommende. "Det er kjæresten min, hva skal jeg si?" spurte hun, lettere panisk. Hun tenkte så det knaket, og det tok lang tid før hun tok telefonen. "Hei hei!" sa hun omsider til kjæresten i den andre enden. "Hva som skjedde i går? Jo, altså, eh, ingenting" fortalte hun. Kjæresten trodde henne ikke. "Ja, ok da, jeg ble med på naschpiel med noen menn som fanga meg i et nett."
Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Fortsatt lå jeg tett inntil brunetta i såkalt het omfavnelse. Telefonsamtalen fortsatte. "Hvorfor er du så stille?" spurte hun den tilsynelatende lite snakkesalige kjæresten sin. Hun fikk ikke noe tilfredsstillende svar, og foreslo at de skulle snakkes igjen litt senere. Så la hun på.
Brunetta som lå ved siden av meg og pjusket med armen min var altså i en rykende fersk forholdskrise. Jeg må ha sett ut som et levende spørsmålstegn, for uten å ha blitt oppfordret begynte hun å fortelle om det problemfylte kjærlighetsforholdet. Skjønt, kjærlighet var det visst ikke så mye igjen av i forholdet. I alle fall ikke for hennes del.
Kjæresten hennes ringte på nytt. Denne gangen var det imidlertid ingen panikk å spore i blikket hennes. Hun svarte med en kald stemme, og innen det hadde gått et minutt var forholdet deres historie. "Du, dette funker ikke, jeg tror det er best vi lar være å treffes på en stund" sa hun. Så la hun på, tittet på meg og Jacob med et megetsigende blikk, og la igjen armen rundt meg. I mitt stille sinn debatterte jeg hennes moralske verdier med meg selv. Ballnettet hadde gjort sin del av jobben, men hadde dømmekraften min? Jeg bestemte meg for å dra hjem, og slo følge med brunetta noen meter før våre veier skiltes.
Noen uker senere traff jeg tilfeldigvis på henne i en dagligvareforretning. Jeg snudde meg vekk og latet som ingenting.
